Innhold
Lydighet (substantiv)
Kvaliteten på å være lydig.
"Lydighet er viktig i enhver hær."
Lydighet (substantiv)
Det kollektive organet av personer underlagt en bestemt myndighet.
Lydighet (substantiv)
En skriftlig instruksjon fra en overordnet ordre til dem under ham.
Lydighet (substantiv)
Enhver offisiell stilling under en abbedes jurisdiksjon.
Obeyance (substantiv)
lydighet
Obeyance (substantiv)
bero
Lydighet (substantiv)
Handlingen å adlyde eller være lydig; overholdelse av det som kreves av myndighet; underkastelse av rettmessig tilbakeholdenhet eller kontroll.
Lydighet (substantiv)
Ord eller handlinger som angir underkastelse av autoritet; prektighet.
Lydighet (substantiv)
Et følgende; et legeme av tilhengere; som den romersk-katolske lydighet, eller hele kroppen av personer som underkaster seg autoriteten til paven.
Lydighet (substantiv)
å adlyde; pliktoppfyllende eller underdanig oppførsel med hensyn til en annen person
Lydighet (substantiv)
egenskapen til å være villig til å adlyde
Lydighet (substantiv)
atferd som er ment å glede foreldrene dine;
"barna deres var aldri veldig sterke på lydighet"
"han gikk på advokatskole av respekt for sine fedres ønsker"
