Innhold

• Hovedforskjell
• Sammenligningstabell
• Hva er molekyler?
• Hva er atomer?
• Molekyler vs atomer

Hovedforskjell

Et atom er den minste partikkel av et element som kanskje eller ikke eksisterer uavhengig; den inneholder de samme kjemiske egenskapene som elementet. På den annen side består molekylet av ytterligere to atomer som holdes sammen av den kjemiske bindingen. Molekylene kan eksistere i Free State og kan deles videre inn i atomene de er bygd opp av. For eksempel består vannmolekyl av to atomer med hydrogen bundet til et oksygenatom. Vannmolekylet deles når de deles inn i de bestanddelene atomene til hydrogen og oksygen.

Sammenligningstabell

	molekyler	atomer
Definisjon	Grunnleggende enhet av forbindelsen.	Minste partikkel av et element.
bestanddeler	Atomer.	Subatomære partikler som proton, nøytron og elektron.
Form	Vinkelformet, lineær eller rektangulær form.	Sfærisk.

Hva er molekyler?

Molekylet er den lille enheten av saken som alltid eksisterer i Free State. Den er sammensatt av to eller flere lignende eller forskjellige atomer. Dannelsen av molekyler involverer den kjemiske bindingen mellom dem. Det er flere typer bindinger som resulterer i dannelsen av molekylene; enkelt-, dobbelt- og trippelbindinger er de typene atomene kjemisk holdes sammen gjennom. Molekylene kan videre deles inn i de enkelte atomer. Selv om molekylene er større partikler sammenlignet med atomene, kan de fremdeles ikke sees gjennom det blotte øye. De vitenskapelige enhetene som forstørrelsesmikroskop brukes til å se molekylene. Molekylene er ikke bare enhetene; de beskriver også objektets innstilling og fysiske tilstand. Det er kjent at faste stoffer, som har absolutt form, har de tettpakkede molekylene, da det ikke er mye plass for molekylene å bevege seg fritt. På den annen side har væskene frie rom mellom molekylene og er mindre tettpakket, noe som resulterer i den fysiske tilstanden hvor væskene kan ha formen til hvilket som helst av gjenstandene de helles i. I gassformig tilstand er molekylene fri nok til å flyte uten å kollidere med hverandre. Som vi vet at molekyler er kombinasjonen av atomene; misforståelsen angående identiske og forskjellige atomer som kombinerer seg, er alltid der. Når identiske atomer blir kombinert for å danne molekylene, er det kjent som molekylet til et element. I motsetning til dette, når atomer fra forskjellige elementer kombineres for å danne de fritt eksisterende molekyler, betegnes det som molekylet til en forbindelse.

Hva er atomer?

Atomer er de minste partiklene i enheten som muligvis ikke eksisterer uavhengig av hverandre; hvert av atomene har de samme egenskapene til elementene. Det kan ikke deles videre inn i de subatomære partiklene. Det vil være relevant å nevne her at atomer er byggesteinene til cellene er for de levende organismer; alt i dette universet består av disse atomene. Andelen som atomene kombineres for å danne molekylene, betyr mye som forskjellen i det kan gi opphav til de forskjellige molekylene. Bare variasjon i antall atomer kan gi opphav til hele forskjellige molekyler. For eksempel, to oksygenatomer kombineres for å danne oksygenmolekylet, mens når tre oksygenatomer kombineres, danner det ozon. Atomet kan ikke sees gjennom mikroskopet eller de blotte øynene; den er så liten at den ikke kan deles inn i partiklene den består av. Kjernen er den sentrale delen av atomet som har protonene og nøytronene midt i et atom. Protonene har den positive ladningen, mens nøytroner ikke har noen ladning. Elektronet er den andre viktige partikkelen i atomet som er negativt ladet, og det kretser rundt atomkjernen. Protonene og nøytronene består av bestanddeler som kvarker og gluoner, som ikke har så mye beskrivelse i kjemien.

Molekyler vs atomer

• Atomet er den minste partikkel av et element som muligens ikke eksisterer uavhengig av hverandre. På den annen side er molekylet den minste grunnleggende enheten av forbindelsen som alltid eksisterer i fri tilstand.
• Atom består av underatomiske partikler som nøytroner, protoner og elektroner. I motsetning til dette omfatter molekylet to eller flere enn to atomer.
• Atomet har sfærisk form, mens molekylene eksisterer i vinkelformet, lineær eller rektangulær form.
• Molekylene dannes etter at den kjemiske bindingen holder atomene. Den kjemiske bindingen kan være av forskjellige typer, enkelt, dobbelt eller trippelbinding.