Innhold

• Disingenuous (adjektiv)

  
  

  Ikke edel; utebliven ekte ære eller verdighet; mener; uverdig; falske eller villedende.

• Disingenuous (adjektiv)

  Ikke genialt; ikke åpen eller åpen; uncandid; uverdig eller meningsfull kunstnerisk.

• Disingenuous (adjektiv)

  Forutsatt at en naivitet utgjør et poeng eller for bedrag.

• Ingen (adjektiv)

  usann, ikke ekte eller autentisk.

• Disingenuous (adjektiv)

  ikke oppriktig eller oppriktig, typisk ved å late som om man vet mindre om noe enn man egentlig gjør

  "denne journalisten var litt disingenuous så vel som kynisk"

• Disingenuous (adjektiv)

  Ikke edel; utebliven ekte ære eller verdighet; mener; uverdig; som ubehagelig oppførsel eller ordninger.

• Disingenuous (adjektiv)

  Ikke genialt; som ønsker seg i edel lyshet eller ærlighet; ikke åpen eller åpen; uncandid; uverdig eller meningsfull kunstnerisk.

  
  

• Disingenuous (adjektiv)

  ikke grei eller ærlig; å gi et falskt utseende av åpenhet;

  "en ambisiøs, disingenuous, filistisk og hyklersk operatør, som ... eksemplifiserte ... de mest uenige trekkene i hans tid"

  "en ufyselig unnskyldning"