Innhold
Kompetanse (substantiv)
Kvaliteten eller tilstanden til å være kompetent, dvs. i stand til eller egnet for en generell rolle.
Kompetanse (substantiv)
Kvaliteten eller tilstanden til å være i stand eller egnet for en bestemt oppgave; kvaliteten eller tilstanden til å være kompetent for en bestemt oppgave.
Kompetanse (substantiv)
En bærekraftig inntekt.
Kompetanse (substantiv)
I lov, den juridiske myndigheten til å behandle en sak.
"Det spørsmålet er ute med kompetansen til denne domstolen og må føres til en høyere domstol."
Kompetanse (substantiv)
Tilstrekkelig forsyning (av).
Kompetanse (substantiv)
En bærekraftig inntekt.
Kompetanse (substantiv)
Evnen til å utføre noen oppgave; kompetanse.
Kompetanse (substantiv)
Møte spesifiserte kvalifikasjoner for å utføre.
Kompetanse (substantiv)
Implisitt kunnskap om språkets struktur.
Kompetanse (substantiv)
Staten om å være kompetent; Fitness; evnen; tilstrekkelighet; makt.
Kompetanse (substantiv)
Eiendom eller midler som er tilstrekkelig for livets fornødenheter og bekvemmeligheter; tilstrekkelig uten overflødig.
Kompetanse (substantiv)
Juridisk kapasitet eller kvalifikasjoner; Fitness; som et vitners kompetanse eller et bevis.
Kompetanse (substantiv)
kvaliteten på å være tilstrekkelig eller godt kvalifisert fysisk og intellektuelt, spesielt besittelse av den ferdigheten og kunnskapen som kreves (for en oppgave).
Kompetanse (substantiv)
kvaliteten på å være tilstrekkelig eller godt kvalifisert fysisk og intellektuelt
Kompetanse (substantiv)
kvaliteten på å være tilstrekkelig eller godt kvalifisert fysisk og intellektuelt
