Innhold

• pin

  
  

  En pinne er en enhet som brukes til å feste gjenstander eller materiale sammen. Pins har ofte to komponenter: en lang kropp og en skarp spiss laget av stål, eller tidvis kobber eller messing, og et større hode ofte laget av plast. Det skjerpede kroppen trenger inn i materialet, mens det større hodet gir en drivende overflate. Den er dannet ved å trekke ut en tynn ledning, spisse spissen og legge til et hode. Negler er relatert, men er vanligvis større. I maskiner og prosjektering brukes pinner ofte som svinger, hengsler, sjakter, jigs og inventar for å lokalisere eller holde deler.

• Tack (substantiv)

  En liten spiker med et flatt hode.

• Tack (substantiv)

  Et stikk.

• Tack (substantiv)

  En løs søm som brukes til å feste tøystykker midlertidig.

• Tack (substantiv)

  Det nedre hjørnet i forkanten av et seil i forhold til vindretningen.

  
  

• Tack (substantiv)

  Et kurs eller kurs som gjør at et seilskute kan ta motvind. Se også rekkevidde, jibe.

• Tack (substantiv)

  En retning eller et handlingsforløp, spesielt en ny.

• Tack (substantiv)

  Manøveren der et seilskute vender buen gjennom vinden slik at vinden skifter fra den ene siden til den andre.

• Tack (substantiv)

  Avstanden et seilskute kjører mellom disse manøvrene når du arbeider mot å svinge; et styre.

• Tack (substantiv)

  Et tau som brukes til å holde på plass de fremste nedre hjørnene av kursene når fartøyet er nærhogget; også et tau som brukes til å trekke det nedre hjørnet av en piggseil til bommen.

• Tack (substantiv)

  Hvilke som helst av de forskjellige sadlene, stigbøylene, hodelagene, stopperne, tømmene, bitene, seletøyene, martingales og brystplatene er alle former for hestestikk.

  
  

• Tack (substantiv)

  Tettheten til en forbindelse, relatert til dens sammenhengende og klebeegenskaper.

  "Lamineringslimet har veldig aggressiv klebrig og er vanskelig å flytte en gang på plass."

• Tack (substantiv)

  Hardtack.

• Tack (substantiv)

  Det som er vedlagt; et supplement; et vedlegg.

• Tack (substantiv)

  En kontrakt der bruken av en ting settes inn, eller leies, til utleie; en leieavtale.

• Tack (substantiv)

  Tillit; avhengighet.

• Tack (substantiv)

  En flekk; en tache.

• Tack (substantiv)

  En særegen smak eller smak.

• Tack (verb)

  Å spikre med en tack (liten spiker med flatt hode).

• Tack (verb)

  Å sy / stikke med en takling (løs søm som brukes til å feste stoffstykker midlertidig).

• Tack (verb)

  Å manøvrere et seilskute slik at baugen svinger gjennom vinden, dvs. vinden skifter fra den ene siden av fartøyet til den andre.

• Tack (verb)

  For å legge til noe som en ekstra vare.

  "å stikke (noe) på (noe)"

• Tack (verb)

  Ofte sammenkoblet med "opp" for å plassere tacklingen på en hest.

• Pin (substantiv)

  En sypinne eller kulehodepinne: en nål uten øye (vanligvis) laget av trukket ståltråd med den ene enden skjerpet og den andre flatet eller avrundet til et hode, brukt til festing.

• Pin (substantiv)

  En liten spiker med hode og et skarpt punkt.

• Pin (substantiv)

  En sylinder ofte av tre eller metall som brukes til å feste eller som peiling mellom to deler.

  "Trekk pinnen ut av granaten før du kaster den mot fienden."

• Pin (substantiv)

  Seiersbetingelsen for å holde motstanderne på skuldrene på en brytematte i en foreskrevet periode.

• Pin (substantiv)

  En slank gjenstand som er spesielt designet for bruk i et bestemt spill eller sport, for eksempel kjegler eller bowling.

• Pin (substantiv)

  (i flertallspinner; uformell) Et ben.

  "Jeg er ikke så bra på pinnene mine i disse dager."

• Pin (substantiv)

  Hvilke som helst av de individuelle koblingselementene til en flerpolet elektrisk kontakt.

  "Storbritannias standardkontakt for strømnettet til hjemmet har tre pinner."

• Pin (substantiv)

  Et smykke som er festet til klær med en nål.

• Pin (substantiv)

  Et enkelt tilbehør som kan festes til klær med en stift eller feste, ofte rundt og bærer design, logo eller, og brukes til dekorasjon, identifikasjon eller for å vise politisk tilhørighet, etc.

• Pin (substantiv)

  En bevegelse av et mindre stykke for å flykte fra angrep ville utsatt et mer verdifullt stykke å angripe.

• Pin (substantiv)

  Flaggstokken: den flaggbærende stangen som markerer plasseringen av et hull

• Pin (substantiv)

  Stedet i det nøyaktige sentrum av huset (målområdet)

  "Skuddet landet rett på pinnen."

• Pin (substantiv)

  En stemning, en tilstand av å være.

• Pin (substantiv)

  En av en rad knagger i siden av en gammel drikkekopp for å markere hvor mye hver person skal drikke.

• Pin (substantiv)

  Caligo

• Pin (substantiv)

  En ting med liten verdi; en bagatell.

• Pin (substantiv)

  En knagg i musikkinstrumenter for å øke eller slappe av spenningen i strengene.

• Pin (substantiv)

  En kort skaft, som noen ganger danner en bolt, hvorav en del fungerer som journal.

• Pin (substantiv)

  Tangen til en svalehale skjøt.

• Pin (substantiv)

  En størrelse på bryggerifat, lik et halvt vaskefyr, eller åttende av en tønne.

• Pin (substantiv)

  En flipperspill.

  "Jeg tilbrakte mesteparten av tiden min i arkaden med å spille pinner."

• Pin (verb)

  For å feste eller feste (noe) med en pinne.

• Pin (verb)

  For å få (et stykke) til å sitte i en nål.

• Pin (verb)

  Å pinne ned (noen).

• Pin (verb)

  Å legge ved; å begrense; til penn; å slå.

• Pin (verb)

  For å knytte (et ikon, program osv.) Til et annet element.

  "å feste et vindu til oppgavelinjen"

• Pin (verb)

  Å modifisert.

  "Når du marsjalerer data, kan interop-marsjøren kopiere eller feste dataene som blir marskalket."

• Pin (verb)

  alternativ form for peen

• Pin (substantiv)

  et identifikasjonsnummer som er tildelt en person av en bank eller annen organisasjon og brukt til validering av elektroniske transaksjoner.

• Pin (verb)

  fest eller fest med en pinne eller pinner

  "håret var festet tilbake"

  "han festet merket på jakkeslaget"

• Pin (verb)

  hold (noen) fast i en spesifikk posisjon slik at de ikke kan bevege seg

  "Richards festet ham til politiet kom"

  "hun sto festet mot døren"

• Pin (verb)

  hindre eller forhindre (et stykke eller bonde) i å bevege seg på grunn av faren for et mer verdifullt stykke som står bak det langs linjen til et angrep

  "den svarte roken på e4 er festet"

• Tack (substantiv)

  En flekk; en tache.

• Tack (substantiv)

  En særegen smak eller smak; som en muggen takling.

• Tack (substantiv)

  En liten, kort, skarpspiss, vanligvis med et bredt, flatt hode.

• Tack (substantiv)

  Det som er vedlagt; et supplement; et vedlegg. Se Tack, v. T., 3.

• Tack (substantiv)

  Et tau som ble brukt til å holde på plass de fremste nedre hjørnene av kursene når fartøyet er nært planlagt (se Illust. Of Ship); også et tau som brukes til å trekke det nedre hjørnet av en piggseil til bommen.

• Tack (substantiv)

  En kontrakt der bruken av en ting settes inn, eller leies, til utleie; en leieavtale.

• Tack (substantiv)

  Tillit; avhengighet.

• Stift

  Å feste eller feste.

• Stift

  Spesielt for å feste eller sikre på en svak eller forhastet måte, som ved å sy eller spikre; som å klappe sammen arkene i en bok; å kle et stykke tøy til et annet; å slå på et brett eller helvetesild; å kle et stykke metall til et annet ved dråper lodd.

• Stift

  I parlamentarisk bruk, for å legge til (et supplement) til en regning; å legge ved; - ofte med på eller til; som å takle en ikke-tysk bevilgning til en regning.

• Stift

  For å endre retningen på (et fartøy) når du seiler i nærheten, ved å plassere roret og flytte takene og seilene slik at hun fortsetter til å svinge nesten i rette vinkler til sin tidligere bane.

• Tack (verb)

  For å endre retningen på et fartøy ved å skifte plassering av roret og seilene; også (som sagt om et fartøy), for å få retningen hennes endret gjennom skifting av roret og seilene. Se Tack, v. T., 4.

• pin

  Å titte.

• pin

  Å innlemme; å begrense; til penn; å slå.

• pin

  Å feste med, eller som med en pinne; å bli med; som å knytte et plagg; å feste brett sammen.

• Pin (substantiv)

  Et stykke tre, metall, etc., vanligvis sylindrisk, brukt for å feste separate gjenstander sammen, eller som en støtte ved hvilken en gjenstand kan henges opp fra en annen; en knagg; en bolt.

• Pin (substantiv)

  Spesielt et lite, spiss og hode stykke messing eller annen ledning (ofte fortinnet), stort sett brukt til festing av klær, festing av papirer, etc.

• Pin (substantiv)

  Derfor en ting av liten verdi; en bagatell.

• Pin (substantiv)

  Det som ligner en pinne i sin form eller bruk

• Pin (substantiv)

  En av en rad knagger i siden av en gammel drikkekopp for å markere hvor mye hver mann skal drikke.

• Pin (substantiv)

  Oksen øye, eller sentrum, av et mål; derav sentrum.

• Pin (substantiv)

  Humør; humor.

• Pin (substantiv)

  Caligo. Se Caligo.

• Pin (substantiv)

  Et ornament, som brosje eller merke, festet til klærne med en pinne; som en frimurerpinne.

• Pin (substantiv)

  Beinet; som å slå en av pinnene.

• Tack (substantiv)

  fartøyets retning eller posisjon i forhold til trimmen av dets seil

• Tack (substantiv)

  en kort spiker med et skarpt punkt og et stort hode

• Tack (substantiv)

  utstyr for en hest

• Tack (substantiv)

  (nautisk) en linje (tau eller kjetting) som regulerer vinkelen som et seil settes i forhold til vinden

• Tack (substantiv)

  (nautisk) handlingen med å endre takling

• Tack (substantiv)

  seiler et sikksakk-kurs

• Tack (verb)

  fest med tak;

  "takle innkallingen i styret"

• Tack (verb)

  slå inn i vinden;

  "Seilerne bestemte seg for å takle båten"

  "Båten taklet"

• Tack (verb)

  lage ved å sette sammen brikker;

  "Hun stakk en dyne"

  "Han slo sammen noen vers"

• Tack (verb)

  sy sammen løst, med store masker;

  "baste a hem"

• Tack (verb)

  fikse til; feste;

  "legge en sjarm til halskjeden"

• Tack (verb)

  omvendt (en retning, holdning eller handlingsforløp)

• Pin (substantiv)

  et smykke som er festet på brukerplagget

• Pin (substantiv)

  når en bryter skuldre blir tvunget til matten

• Pin (substantiv)

  små markører satt inn i en overflate for å markere score eller definere steder etc.

• Pin (substantiv)

  et nummer du velger og bruker for å få tilgang til forskjellige kontoer

• Pin (substantiv)

  uformelle vilkår for benet;

  "feber forlot ham svak i pinnene"

• Pin (substantiv)

  akse bestående av en kort skaft som støtter noe som svinger

• Pin (substantiv)

  sylindriske tumbler som består av to deler som holdes på plass av fjærer; når de er på linje med en nøkkel, kan bolten kastes

• Pin (substantiv)

  flole som brukes til å markere hullets plassering på en golfgrønn

• Pin (substantiv)

  et lite smalt (ofte spiss) stykke tre eller metall som brukes til å støtte eller feste eller feste ting

• Pin (substantiv)

  en holder festet til gunwale av en båt som holder åra på plass og fungerer som en bærebjelke for roing

• Pin (substantiv)

  et klubbformet treobjekt som brukes i bowling; satt opp i grupper som et mål

• Pin (verb)

  å holde fast eller forhindre å bevege seg;

  "Barnet ble festet under det falne treet"

• Pin (verb)

  fest eller fest med pinner

• Pin (verb)

  stikk gjennom med en pinne;

  "pin ned sommerfuglen"

• Pin (verb)

  immobiliser et stykke