Que vs. Queue - Hva er forskjellen? - Forskjellige Spørsmål

Innhold

Kø (substantiv)
En dyrehale. fra 16. f.Kr.
Kø (substantiv)
En frisyre for menn der hovedattributtet er en flette eller hestehale bak på hodet, for eksempel den som bæres av menn i det keiserlige Kina. fra 18. c.
Kø (substantiv)
En behandlet først, den bak blir behandlet neste, og så videre, og hvilke nykommere blir med i motsatt ende (baksiden). fra 19. c.
Kø (substantiv)
En organisering av mennesker eller gjenstander i en første til mølla orden.
Kø (substantiv)
En datastruktur der objekter blir lagt til i den ene enden, kalt halen, og fjernet fra den andre, kalt hodet (- en FIFO-kø). Begrepet kan også referere til en LIFO-kø eller stabel der disse endene sammenfaller. fra 20. c.
Kø (verb)
Å sette seg selv eller seg selv på slutten av en ventelinje.
Kø (verb)
For å ordne seg inn i en fysisk ventekø.
Kø (verb)
For å legge til i en kødatastruktur.
Kø (verb)
For å feste håret i en kø.

Kø (substantiv)
en linje eller sekvens av personer eller kjøretøy som venter på deres tur til å bli ivaretatt eller fortsette.
Kø (substantiv)
en liste over dataelementer, kommandoer osv., lagret slik at de kan hentes i en bestemt rekkefølge, vanligvis rekkefølgen på innsetting.
Kø (substantiv)
en flette med hår slitt bak.
Kø (verb)
ta plass i kø
"i krigen hadde de stått i kø for å få mat"
Kø (verb)
være ekstremt opptatt av å gjøre eller ha noe
"selskaper står i kø for å flytte til bukta"
Kø (verb)
ordne i kø
"inngangs- eller utdataforespørsler til en fil står i kø av operativsystemet"

Kø (substantiv)
en rekke mennesker eller kjøretøy som venter på noe
Kø (substantiv)
(informasjonsbehandling) en bestilt liste over oppgaver som skal utføres eller skal overføres
Kø (substantiv)
en flette av hår på baksiden av hodet
Kø (verb)
danne en kø, danne en linje, stå i kø;
"Kunder stilt opp foran butikken"