Innhold
-
Pappa
En far er den mannlige forelderen til et barn. Foruten farens bånd til en far til sine barn, kan faren ha et foreldre-, juridisk og sosialt forhold til barnet som bærer det visse rettigheter og plikter. En adoptivfar er en mann som har blitt barnets foreldre gjennom den juridiske adopsjonsprosessen. En biologisk far er den mannlige genetiske bidragsyteren til opprettelsen av spedbarnet, gjennom seksuell omgang eller sæddonasjon. En biologisk far kan ha juridiske forpliktelser overfor et barn som ikke er oppvokst av ham, for eksempel en plikt til monetær støtte. En formodet far er en mann hvis biologiske forhold til et barn er påstått, men ikke er etablert. En stefar er en mann som er ektemannen til et barns mor, og de kan danne en familieenhet, men som generelt ikke har de juridiske rettighetene og ansvarene til en forelder i forhold til barnet. Adjektivet "faderlig" refererer til en far og sammenlignet med "mors" for en mor. Verbet "til far" betyr å opprette eller fostre et barn som også stammer substantivet "far". Biologiske fedre bestemmer kjønnet til barnet sitt gjennom en sædcelle som enten inneholder et X-kromosom (kvinnelig), eller Y-kromosom (hann).Beslektede vilkår for kjærlighet er pappa (dada, pappa), pappa, pappa, papasita, (pa, pap) og pop. En mannlig forbilde som barn kan se opp til blir noen ganger referert til som en farsfigur.
Pops (substantiv)
Far, pappa.
"Hei, dukker, jeg er hjemme."
Pops (substantiv)
I forlengelse av dette var en annen mann gammel nok til å være foredragsholderens far.
Pops (substantiv)
flertall av pop (lyden og relaterte betydninger)
Pappa (substantiv)
En far, en mannlig forelder.
"Han hadde ikke sett faren på mange år."
Pappa (substantiv)
Brukes til å adressere faren
"Happy Fathers Day, pappa!"
Pappa (substantiv)
Brukes til å adressere en eldre voksen mann
Pappa (verb)
Å kaste mot noe; å dash.
Pappa (substantiv)
Far; - et ord noen ganger brukt av barn.
Pappa (substantiv)
en uformell betegnelse for en far; antagelig avledet fra babysnakk
