Innhold
Tvang (verb)
foreldet skrivemåte for håndheve
Håndheve (verb)
Å følge med, pålegge eller få gjennomført noe, ikke nødvendigvis med makt. fra 17thc.
"Politiet er der for å håndheve loven."
Håndheve (verb)
Å gi styrke eller kraft til; å bekrefte, å understreke. fra 15thc.
"Offeret var i stand til å håndheve bevisene sine mot den påståtte gjerningsmannen."
Håndheve (verb)
Å styrke (et slott, by osv.) Med ekstra tropper, festningsanlegg etc. 14th-18thc.
Håndheve (verb)
For å intensivere, gjør sterkere, legg kraft til. 14th-18thc.
Håndheve (verb)
Å anstrenge seg, å prøve hardt. 14th-17thc.
Håndheve (verb)
Å tvinge, forplikte (noen eller noe); å tvinge. fra 16thc.
Håndheve (verb)
Å tjene eller vinne med makt; å tvinge.
"å håndheve en passasje"
Håndheve (verb)
Å sette i gang eller handle av vold; å kjøre.
Håndheve (verb)
Å gi kraft til; å styrke; å styrke; å trange med energi.
"å håndheve argumenter eller forespørsler"
Håndheve (verb)
Å mane; å ply hardt; å legge mye stress på.
Håndheve (verb)
Å bevise; å bevise.
Håndheve
Å sette på kraft; å tvinge; å begrense; å tvinge; som for å håndheve lydighet mot kommandoer.
Håndheve
Å tjene eller vinne med makt; å skaffe med makt; som å håndheve en passasje.
Håndheve
Å sette i gang eller handle av vold; å kjøre.
Håndheve
Å gi kraft til; å styrke; å styrke; å trange med energi; som for å håndheve argumenter eller forespørsler.
Håndheve
Å sette i kraft; å få virkning; å gi effekt til; å utføre med handlekraft; som for å håndheve lovene.
Håndheve
Å mane; å ply hardt; å legge mye stress på.
Håndheve (verb)
Å forsøke med makt.
Håndheve (verb)
Å bevise; å bevise.
Håndheve (verb)
Å styrke; å vokse seg sterk.
Håndheve (substantiv)
Makt; styrke; makt.
Håndheve (verb)
sikre overholdelse av lover og regler;
"Bruk reglene på alle"
Håndheve (verb)
tvinge seg til å oppføre seg på en bestemt måte;
"Sosiale forhold pålegger høflighet"
