Innhold
Omfavne (verb)
Å spenne (noen eller hverandre) i armene med kjærlighet; å ta i armene; å klemme.
Omfavne (verb)
Å akseptere (noen) som en venn eller tjener.
Omfavne (verb)
Å gripe (noe) ivrig, eller med taushet; å akseptere med hjertelighet; å velkomme.
"Jeg omfavner helhjertet den nye lovgivningen."
Omfavne (verb)
Å akseptere; å gjennomgå; å overlate til.
Omfavne (verb)
Å omringe; å omfatte; å legge ved.
Omfavne (verb)
Å omslutte, inkludere (ideer, prinsipper, etc.); å omfatte.
"Naturfilosofi favner mange vitenskaper."
Omfavne (verb)
Å feste på, som rustning.
Omfavne (verb)
Å forsøke å påvirke (en jury, domstol osv.) Korrupt; å øve på favner.
Omfavne (substantiv)
Klem substantiv; å legge armene rundt noen.
Omfavne (substantiv)
Innkapsling, (delvis eller helt) rundt noen eller noe.
Omfavne (substantiv)
Full aksept (av noe).
Omfavne (substantiv)
Enfolding, inkludert.
Omfavnelse (substantiv)
En lås i armene; omfavne.
Omfavnelse (substantiv)
Omfattende tilstand, inkludert forskjellige gjenstander; inkludering.
Omfavnelse (substantiv)
Handle eller tilstand omfavne eller akseptere; villig aksept.
Omfavnelse (substantiv)
Tilstandstilstand; innhegning.
Omfavne
Å feste på, som rustning.
Omfavne
Å spenne armene i hengivenhet; å ta i armene; å klemme.
Omfavne
Å klamre seg fast; å verdsette; å elske.
Omfavne
Å gripe ivrig, eller med taushet; å akseptere med hjertelighet; å velkomme.
Omfavne
Å omringe; å omfatte; å innlemme.
Omfavne
Å inkludere som deler av en helhet; å forstå; å ta inn; som naturfilosofi omfavner mange vitenskaper.
Omfavne
Å akseptere; å gjennomgå; å overlate til.
Omfavne
Å prøve å påvirke korrupt, som jury eller domstol.
Omfavne (verb)
For å bli med i en favn.
Omfavne (substantiv)
Intim eller tett omkranser med armene; press til brystet; spenne; Klem.
Omfavnelse (substantiv)
En lås i armene; omfavne.
Omfavnelse (substantiv)
Tilstandstilstand; inclosure.
Omfavnelse (substantiv)
Villig aksept.
Omfavne (substantiv)
handlingen om å klype en annen person i armene (som i hilsen eller kjærlighet)
Omfavne (substantiv)
staten å ta inn eller omringe;
"en øy i havets omfavnelse"
Omfavne (substantiv)
en nær kjærlig og beskyttende aksept;
"hans villige omfavnelse av nye ideer"
"i familiens barm"
Omfavne (verb)
inkludere i omfang; inkluderer som en del av noe bredere; har som sin sfære eller territorium;
"Denne gruppen omfatter et bredt spekter av mennesker med ulik bakgrunn"
"dette skal dekke alle i gruppen"
Omfavne (verb)
klem, vanligvis med forkjærlighet;
"Klem meg, vær så snill"
"De omfavnet"
Omfavne (verb)
ta opp noen årsak, ideologi, praksis, metode og bruk den som sin egen;
"Hun omfavnet katolokisme"
"De adoptert den jødiske troen"
