Innhold

• Dum

  
  

  Dumhet er mangel på intelligens, forståelse, fornuft, vidd eller sans. Dumhet kan være medfødt, antatt eller reaktiv - et forsvar mot sorg eller traumer.

• Dumb (adjektiv)

  Kan ikke snakke; mangler ytringskraft (holdes i "døve, stumme og blinde").

  "Den yngre broren hans ble født stum og kommuniserte med tegnspråk."

• Dumb (adjektiv)

  Stille; ledsaget av ord.

  "dumt show"

• Dumb (adjektiv)

  ekstremt dumt.

  "Du er så stum! Du vet ikke engang hvordan du skaper toast!"

• Dumb (adjektiv)

  Meningsløst, tullete, manglende intellektuelt innhold eller verdi.

  "Dette er stum! Vi kjørte i kretser! Vi burde bedt om veibeskrivelse for en time siden!"

  "Brendan hadde den stumme jobben med å flytte bokser fra det ene transportbåndet til det andre."

• Dumb (adjektiv)

  
  

  Mangler lysstyrke eller klarhet, som en farge.

• Stum (verb)

  For å stille.

• Stum (verb)

  For å være dum.

• Stum (verb)

  Å representere som dumt.

• Stum (verb)

  For å redusere de intellektuelle kravene fra.

• Dum (adjektiv)

  Mangler intelligens eller viser kvaliteten på å ha blitt gjort av noen som mangler intelligens.

  "Fordi det er en stor, dum manet!"

• Dum (adjektiv)

  Til poenget med stupor.

  "Neurobiologi kjeder meg dum."

• Dum (adjektiv)

  Karakterisert av eller i en tilstand av stupor; lammet.

• Dum (adjektiv)

  Manglende følelse; livløse; bevisstløs; insensate.

• Dum (adjektiv)

  kjedelig i følelse eller følelse; sløv

• Dum (adjektiv)

  Fantastisk.

  "Den dunken var dum! Hodet hans var over kanten!"

  
  

• Dum (adjektiv)

  jævlig, irriterende, darn

  "Jeg falt over den dumme ledningen."

• Dumt (adverb)

  Ekstremt.

  "Utstyret mitt er dum flue."

• Dum (substantiv)

  En dum person; en tosk.

• Dum (substantiv)

  Staten eller tilstanden for å være dum.

  "Hans dumme kjenner ingen grenser."

• Dumb (adjektiv)

  Ødelegge for talekraften; ute av stand; å ytre artikulerte lyder; som, de stumme brutes.

• Dumb (adjektiv)

  Ikke villig til å snakke; stum; stille; ikke snakker; ikke ledsaget av ord; som, stumt show.

• Dumb (adjektiv)

  Mangler lysstyrke eller klarhet, som en farge.

• Dum

  For å stille.

• Dum (adjektiv)

  Veldig kjedelig; følelsesløs; meningsløs; som ønsker forståelse; tung; treg; i en tilstand av stupor; - sagt om personer.

• Dum (adjektiv)

  Resultatet av, eller fremgår, dumhet; dannet uten dyktighet eller geni; kjedelig; tung; - sa om ting.

• Dumb (adjektiv)

  treg å lære eller forstå; mangler intellektuell skarphet;

  "så tett at han aldri forstår noe jeg sier til ham"

  "har aldri møtt noen ganske så svak"

  "Selv om han var kjedelig ved klassisk læring, var han uvanlig rask i matematikk"

  "stumme tjenestemenn tar noen virkelig stumme avgjørelser"

  "han var enten normalt dum eller ble bevisst stump"

  "jobbet med de langsomme studentene"

• Dumb (adjektiv)

  ute av stand til å snakke midlertidig;

  "slo dumt"

  "målløs med sjokk"

• Dumb (adjektiv)

  mangler kraften i menneskelig tale;

  "stumme dyr"

• Dumb (adjektiv)

  ikke i stand til å snakke på grunn av arvelig døvhet

• Dum (substantiv)

  en person som ikke er veldig lys;

  "Økonomien, dum!"

• Dum (adjektiv)

  mangler eller er preget av mangel på intellektuell skarphet

• Dum (adjektiv)

  i en tilstand av mental nummenhet, spesielt som følge av sjokk;

  "han hadde et bløt uttrykk i ansiktet"

  "lå halvbevisst, lamslått (eller bedøvet) av slag"

  "var dum fra tretthet"

• Dum (adjektiv)

  uten mye intelligens;

  "en kjedelig jobb med late og uintelligente medarbeidere"