Innhold
-
Krise
En krise (fra det greske κρίσις - krisis; flertall: "kriser"; adjektivform: "kritisk") er enhver hendelse som kommer (eller forventes) å føre til en ustabil og farlig situasjon som rammer et individ, gruppe, samfunn, eller hele samfunnet. Kriser anses å være negative endringer i sikkerhetsmessige, økonomiske, politiske, samfunnsmessige eller miljømessige forhold, spesielt når de oppstår brått, uten liten eller ingen advarsel. Mer løst er det et begrep som betyr "en testtid" eller en "nødhendelse".
-
kriser
En krise (fra det greske κρίσις - krisis; flertall: "kriser"; adjektivform: "kritisk") er enhver hendelse som kommer (eller forventes) å føre til en ustabil og farlig situasjon som rammer et individ, gruppe, samfunn, eller hele samfunnet. Kriser anses å være negative endringer i sikkerhetsmessige, økonomiske, politiske, samfunnsmessige eller miljømessige forhold, spesielt når de oppstår brått, uten liten eller ingen advarsel. Mer løst er det et begrep som betyr "en testtid" eller en "nødhendelse".
Crisis (substantiv)
Et avgjørende eller avgjørende punkt eller situasjon; et vendepunkt.
Crisis (substantiv)
En ustabil situasjon i politiske, sosiale, økonomiske eller militære forhold, særlig en som involverer en forestående brå endring.
Crisis (substantiv)
En plutselig endring i løpet av en sykdom, vanligvis på hvilket tidspunkt pasienten forventes å enten komme seg eller dø.
Crisis (substantiv)
En traumatisk eller stressende forandring i personers liv.
Crisis (substantiv)
Et punkt i et drama der en konflikt når et høydepunkt før den blir løst.
Crises (substantiv)
flertall av krise
Crisis (substantiv)
en tid med intens vanskeligheter eller fare
"monarkiet var i krise"
"den nåværende økonomiske krisen"
Crisis (substantiv)
en tid der en vanskelig eller viktig beslutning må tas
"situasjonen har nådd krisepunkt"
Crisis (substantiv)
vendepunktet for en sykdom når en viktig endring skjer, noe som indikerer enten bedring eller død.
Crisis (substantiv)
Det tidspunktet hvor det skal avgjøres om en hvilken som helst affære eller et handlingsforløp må pågå, eller modifiseres eller avsluttes; det avgjørende øyeblikket; vendepunktet.
Crisis (substantiv)
Den endringen i en sykdom som indikerer om resultatet blir bedring eller død; noen ganger også en påfallende endring av symptomer fulgt av en ytre manifestasjon, som et utbrudd eller svette.
Crisis (substantiv)
en ustabil situasjon med ekstrem fare eller vanskeligheter;
"de gikk konkurs under den økonomiske krisen"
Crisis (substantiv)
et avgjørende stadium eller vendepunkt i løpet av noe;
"etter krisen dør pasienten eller blir bedre"
