Innhold
-
Grense
Grenser er geografiske grenser for politiske enheter eller juridiske jurisdiksjoner, for eksempel regjeringer, suverene stater, forente stater og andre subnasjonale enheter. Grenser etableres gjennom avtaler mellom politiske eller sosiale enheter som kontrollerer disse områdene; opprettelsen av disse avtalene kalles grenseavgrensning. Noen grenser - for eksempel en intern administrativ grense eller mellomstatlige grenser i Schengen-området - er ofte åpne og fullstendig ubevoktet. Andre grenser er delvis eller fullstendig kontrollert, og kan bare krysses lovlig på utpekte grensekontrollsteder og grensesoner kan kontrolleres. Grenser kan til og med fremme etablering av buffersoner. Det er også påvist en forskjell i akademisk stipend mellom grense og grense, hvor sistnevnte betegner en sinnstilstand i stedet for statsgrenser.
Border (substantiv)
Den ytre kanten av noe.
"hagens grenser"
Border (substantiv)
En dekorativ stripe rundt kanten av noe.
"Det er en fin kupert kant rundt bilderammen."
"en solid kant rundt et bord med figurer"
Border (substantiv)
En jordstrimmel der prydplanter dyrkes.
Border (substantiv)
Linje- eller grenseområdet som skiller politiske eller geografiske regioner.
"Grensen mellom Canada og USA er den lengste i verden."
Border (substantiv)
Kort form for border morris eller border dance; en sprek stil med tradisjonell engelsk dans som stammer fra landsbyer langs grensen mellom England og Wales, fremført av et team av dansere vanligvis med ansiktene forkledd med svart sminke.
Grense (verb)
For å sette en grense mot noe.
Grense (verb)
Å danne en grense rundt; å bundet.
Grense (verb)
Å ligge på, eller ved siden av, en grense til.
"Danmark grenser mot Tyskland mot sør."
Grense (verb)
Å berøre ved en grense (med på eller på).
"Connecticut grenser til Massachusetts."
Grense (verb)
Å nærme seg; å komme i nærheten av; å verge (med på eller på).
Boarder (substantiv)
En elev som bor på skolen i løpet av termin.
"Studentorganet bestod først og fremst av tavler, bortsett fra noen få barn som tilhørte skolens ansatte."
Boarder (substantiv)
Noen som betaler for måltider og losji i et hus i stedet for et hotell.
"Da jeg reiste på college, tok foreldrene mine på seg en internat på det gamle rommet mitt for å hjelpe til med å bekoste utgiftene."
Boarder (substantiv)
En som går om bord i et kjøretøy.
Boarder (substantiv)
En sjømann som angriper et fiendeskip ved å gå ombord på henne, eller en avvise slike forsøk fra en fiende.
"Kapteinen ropte på mannskapet for å ta tak i våpen og avvise boarders."
Boarder (substantiv)
Noen som deltar i styresport, for eksempel surfing eller snowboard.
"En gruppe boarders feide forbi oss da vi klatret opp på siden av skirennet."
Border (substantiv)
Den ytre delen eller kanten av noe, som et plagg, en hage osv .; margin; randen; randen.
Border (substantiv)
En grense; en grense av en stat eller av den bosatte delen av et land; et grensedistrikt.
Border (substantiv)
En stripe eller stripe arrangert langs eller nær kanten av noe, som et pryd eller finish.
Border (substantiv)
Et smalt blomsterbed.
Grense (verb)
Å berøre i kanten eller grensen; å være sammenhengende eller tilstøtende; - med eller på som, Connecticut grenser til Massachusetts.
Grense (verb)
Å nærme seg; å komme i nærheten av; å verge.
Grense
Å lage en grense for; å møblere med en kant, som til ornament; som å grense til et plagg eller en hage.
Grense
Å være, eller å ha, sammenhengende med; å berøre, eller bli berørt, som ved en grense; å være, eller å ha, nær grensene eller grensen; som, grenser regionen til en skog, eller grenser mot nord av en skog.
Grense
Å begrense innen grenser; å begrense.
Boarder (substantiv)
En som har mat angivelig ved anothers bord, eller måltider og losji i huset sitt, mot betaling eller erstatning av noe slag.
Boarder (substantiv)
En som går om bord i et skip; en valgt å gå ombord på et fiendens skip.
Border (substantiv)
en linje som indikerer en grense
Border (substantiv)
grenselinjen eller området umiddelbart innenfor grensen
Border (substantiv)
grensen til en overflate
Border (substantiv)
en dekorativ innfelt eller lettet overflate på kanten
Border (substantiv)
en stripe som danner ytterkanten av noe;
"teppet hadde en bred blå kant"
Grense (verb)
strekker seg på alle sider av samtidig; omringe;
"Skogen omgir eiendommen min"
Grense (verb)
danne grensen for; være sammenhengende med
Grense (verb)
lukk inn eller som i en ramme;
"ramme et bilde"
Grense (verb)
gi en kant eller kant;
"kant bordduken med broderi"
Grense (verb)
ligge ved siden av en annen eller dele en grense;
"Canada grenser til USA."
"England marsjerer med Skottland"
Boarder (substantiv)
en leietaker i noen hus
Boarder (substantiv)
noen som tvinger seg om bord på skip;
"stå ved for å avvise boarders"
Boarder (substantiv)
en elev som bor på skolen i terminperioden
