Innhold
- Hovedforskjell
- Bakterier mot protister
- Sammenligningstabell
- Hva er bakterier?
- Hva er protister?
- Viktige forskjeller
- Konklusjon
Hovedforskjell
Hovedforskjellen mellom bakterier og protister er at bakteriene tilhører rike monera mens protestister tilhører riketprotister.
Bakterier mot protister
Bakterier er en mikroskopisk organisme som er prokaryoter, mens protister er mikroskopiske organismer som er eukaryoter. Bakterier er autotrofiske og heterotrofiske i ernæringsmåten, mens protister er fotosyntetiske eller heterotrofiske eller begge deler i ernæringsmåten. Bakterier bruker flagella og pili for å bevege seg, mens protister bruker cilia, flagella og pseudopodia for å bevege seg. Bakterier mangler mitokondrier, cytoskjelett og kloroplast mens protister har disse organellene. Bakterier finnes i alle habitater, derimot finnes protestister på fuktige steder.
Sammenligningstabell
| Bakterie | protister |
| Bakteriene er den mikroskopiske organismen som kan leve i et mangfoldig miljø. | Protister er mikroskopiske, encellede organismer som ikke er planter, dyr eller sopp, men en annen gruppe organismer. |
| Klassifisering | |
| prokaryoter | eukaryoter |
| Mode of Locomotion | |
| Flagella og pilli | Cilia, Flagella, Pseudopodia |
| Organeller Forskjeller | |
| Mitochondria, Chloroplast og Cytoskeleton, er fraværende | Mitokondrier kan være til stede. Kloroplasten er til stede i fotosyntetiske protister, og Cytoskeleton er til stede. |
| Styrken av tabletter med øyeblikkelig utgivelse | |
| Finnes i alle habitater | Funnet i fuktig habitat |
| Mode of Nutrition | |
| Autotrofisk, heterotrofisk | Fotosyntetisk, heterotrofisk, ELLER kombinasjon |
| Nyttig bruk | |
| Gjæringsprosessen, antibiotikaproduksjon, nedbrytning av avløpsavfall, biogassproduksjon, bruk i sprøytemidler | En del av næringskjeden, Bruk i medisinsk forskning, Bruk i puddinger og iskrem som karragenan |
Hva er bakterier?
Bakteriene er den mikroskopiske, encellede organismen som kan leve i et mangfoldig miljø. Bakterier tilhører prokaryoter. Bakterier avviker i lengder og form. Lengden på bakterier er for det meste målt i mikrometer, og deres form varierer fra stang, spiral til kuler. Bakterier har ikke en kjerne, og deres DNA kan eksistere verken i plasmider som er et sirkulært stykke eller i nukleoid som er en vridd, trådlignende masse. Bakteriecellen har sfæriske enheter kalt ribosomer, som setter sammen proteiner ved hjelp av informasjon kodet i ribosomalt RNA. To beskyttende belegg omgir bakteriecellen kalt cellevegg, og cellemembran, og celleveggen er den ytre tildekningen, men noen bakterier har ikke en cellevegg som mykoplasmer. En kapsel som er den ytterste beskyttende dekking hos noen bakterier er også en del av bakteriestrukturen. Bakterier beveger seg gjennom lange flagella, eller korte piller og piller spiller også rollen som overføring av genetisk materiale. Bakterier kan klassifiseres ut fra deres form, celleveggens art og distinkte genetiske materiale. Basert på form blir bakterier klassifisert som stavformet kalt cocci, sylindrisk form som kalles baciller og spiral kalt spirilla. Basert på celleveggsammensetning er bakteriene klassifisert som de Gram-positive og Gram-negative bakteriene. De fleste bakterier reproduserer ved binær fisjon og noen ved spirende, multiplikasjon av celler er gjennom mitosen. Endring i arvestoffet i en bakteriecelle er ved integrering av ytterligere DNA fra bakterieomgivelsene i bakteriegenomet og kalles horisontal genoverføring. Den horisontale genoverføringen oppnås ved konjugering, transformasjon og transduksjon.
Eksempel
Mycobacterium, Helicobacter pylori og Bacillus anthracis, etc.
Hva er protister?
Protistene er mikroskopiske og encellede organismer, men cellene deres er sterkt organisert med en kjerne og noen spesifikke organeller. Protister er ikke planter, dyr eller sopp og er en helt annen gruppe organismer fra de ovennevnte tre kategoriene. Protister har en kjerne som er ansvarlig for deres genetiske overføringer. Protister har også spesifikke organeller som utfører spesifikke funksjoner, f.eks. fotosyntetiske protister har organeller kalt plastider som utfører fotosyntese. Plastider av noen protister skiller seg i farge og i flere membraner, f.eks. dinoflagellater og kiselalger. Protister har også mitokondrier som genererer energi for dem, men det er noen protister som lever under anaerobe forhold og har hydrogenosomer for energiproduksjon. Protister er av to typer basert på stemningen i ernæring; de er fotosyntetiske og heterotrofer, heterotrofer deler seg i to kategorier kalt fagotrofe og somatotrofer. Fagotroper omgir maten av cellene og svelger maten. Osmotrofer får næring fra det nærliggende miljøet ved absorpsjon. Mixotrofer er en klasse av protister som har plastider og også spiser organismer, f.eks. dinoflagellater. Protister reproduserer ved binær fisjon eller flere fisjon, noen protister reproduserer seksuelt, men veldig få. Frittlevende protester lever i vannrike områder.
Eksempel
Amoeba proteus og Paramecium Aurelia etc.
Viktige forskjeller
- Bakterier er mikroskopisk organisme som lever i forskjellige naturtyper mens protister er mikroskopiske organismer som lever mest på fuktige steder.
- Bakterier tilhører kongedømmer, derimot tilhører protestister rike Protista.
- Bakterier er prokaryoter mens protister er eukaryoter.
- Bakterier har sirkulær kjerne eller plasmider på den annen side Protister har en membranbundet kjerne.
- Bakterier mangler mitokondrier, kloroplaster og cytoskjelett, mens protister har disse organellene.
- Bakterier har flagella og pili som lokomotoriske organer, mens protister har flagella, cilia og pseudopodia som lokomotoriske organer.
- Bakterier formerer seg aseksuelt mens protister for det meste formerer seg aseksuelt, men de reproduserer også seksuelt.
Konklusjon
Konklusjonen av diskusjonen ovenfor er at bakterier og protister begge er mikroskopiske organismer, men tilhører forskjellige riker og har sine egne særtrekk.
